Starten i Østerelva.
Da jeg våknet i dag tidlig var det til en hissig telefonkiming,
det var han Magnus som hadde mareritt om at jeg ikke ble med på tur i dag.
Fikk roa han ned såpass at jeg fikk forklart at: joda tur blir det.
Før han nådde å innfinne seg hos meg dukket han Hugo opp
til den sedvanlige kaffe koppen med tilhørende historier.
Han kunne ikke bli med i dag men ønska oss god tur.
Alt utstyr ble pakket i bilen min da pickupen til han Magnus
ikke har påmontert takstativ ennå.
Etter mye styr for å få opp dørene på sleden min var vi på vei
til garasjen hvor vi har lagret kajakkene.
Rare menn i rare farkoster.
Vi annkom Østerelva i Skibsfjorden i solskinn og lett bris,
over oss skreik måsen og ønska både oss og våren velkommen.
Vi padlet med rettning mot nord og vinden i ryggen.
Det gikk unna i ei salig fart.
På Vestsiden av fjorden satt Haren oppe i bakkene og solte seg,
de tok oss ikke så høytidlig men bare kjikka dumt på disse
rare menn i disse rare farkoster.
Magnus i sin Artisan.
Det er nydelig å sitte i kajakken blandt snedekte fjell og kjenne sola varme
nakke og rygg, det er helt klart at vi nå er på vei inn i ei nydelig tid på året.
Turen varte bare ca. 2 timer men du store verden det er balsam for sjæla.
At det våres er det ingen tvil om.
Nåja.. Det såg ikkje så veldigt våleg ut då, men.. Uansett fantastisk natur de har der oppe!
SvarSlettDet er vår når man kan se asfalten på E69....Altså begynner det å bli vår her!
SvarSlett