Hyttetunet sett fra porten hvor bjørnen står vakt.
Mandag den 4/10. satte æ og guttan oss i bilen for å dra på hytta.
Vi kom dit seint på kvelden men det var fyrt i ovnen for bror min va
allerede ankommet flere daga i forveien.
Hyttas kajakkstativ.
Planan va klar, vi skulle padle og kose oss.
Han Patrik skulle for første gang få padle kajakk.
Greenlanderen skulle få sin til no yngste skipper.
Men som alle vet så må man ikke planlægge nokka for da e sjangsan
for at ting karve sæ til usedvanlig stor.
Den første morran slo været til med liten kuling fra syd/vest,
ikke nokka padlevær for en nybegynner.
Det klødde i padlenærvan på mæ men som den skikkelige far æ e så
lot æ være å padle, hadde ikke hjærte til å kose mæ i bølgan mens podan
skulle bli ståandes i fjæra å se på.
Patrik e skribent under Yatzy turneringa.
Det endte med spilling av yatzy og diværse kortspill.
Guttan forlysta sæ med luftgevær skyting og turgåing i lag med mæ.
Onsdag sætta vi opp båten som vi har fast i et ørretvann i nærheta.
Vi besøkte ho tante Lydia som har hytta i Ifjord hvær dag til ho
måtte kaste inn håndkledet og reise hjæm til Vikersund.
Det har blitt sånn at ungan mine kalle ho for tante Lydia selv om ho e mi tante.
Klargjøring av hytta for vinteren.
I år va det masse vånd eller jordrotte som mange ynde å kalle den.
Det va veia ætter den over alt og i enden av veian va det håll med den
karakteristiske jordvollen rundt.
Hær måtte det sættes i gang tiltak.
Felle ble satt ut og gift ble plassert på strategiske plassa.
Han Patrik og han Lasse hadde opptælling ætter den første natta.
Resultatet va overraskandes- 18 mus og vånd på ei natt.
Helt klart at fellan virka ætter hænsikten.
Guttan e klar til en tur langs fjæra.
Den ene dagen tok vi den vanlige turen langs fjæra for å se ætter "ræk".
Det va nokka æ brukte å gjøre da æ va en onge.
Det har liksom blitt en tradisjon å ta den fjæraturen når man e dær inne.
Vi e blitt så flink med å håndtere søppel slik at man næsten ikke finn
nokka "nøttig" i fjæra længer, ei og anna plastbøtta som kansje mangler hank
eller bare har ei lita sprekk i bunnen.
Kansje en plankebit som ligner litt på en båt- kor fort trur du den seile pappa?
Vi får ta en vedbette hvær å konkurere så får vi se.
Ja de turan vække minna, håpe bare at æ klare å forhækse guttan mine
til å fortsætte med den hær formen for syssel.
Skyting med luftgevær.
Han Lasse og han Patrik i skarp konkuranse.
Et litt dårlig bilde men det får så være.
Fredag den 8. va dagen da vi sa farvell for denne gang.
Vi forlot hytta og starta på den 27 mil lange hjæmveien.
Det e rart med det å skulle forlate hytta, det e vedmodig.
Men som æ sa da vi gikk ut porten: vær ikke redd, vi kommer igjæn.
