Over og ner breen i Jøkelfjord.
Den 19 Mai fikk æ en forespørsel fra min sammboer( Bjørg)
om æ kunne kjøre fra Honningsvåg til Nordkjosbotn i Troms( ca. 50 mil hvær vei)
for å hente nokka gods til butikken med en leid varebil.
Selvfølgelig sa æ ja. (Det skulle bare mangle)
Dagen ætter kommer han Stål innom mæ på kaffe og jabbing.
Æ fortalte han ka æ skulle gjøre og om han ville være med- sånn
for turen sin del.
Han tænkte sæ om og kjeik på mæ, æ kunne faktisk læse tankan hannes.
Forslaget om Jøkelfjord kom næsten sammtidig fra oss bægge.
Vi måtte ut for å finne bilen,
Bilen va en diger Ford Transit.
Måtte sjække om det va takstativ på den.
Det va det ikke men det va slæpekrok
så da va vi bærga all den tid æ har laga
mæ kajakkhængar til sånne formål.
Hjæm igjæn for å fortælle ho Bjørg om planan.
"Bjørg- vi fær til Jøkelfjord i kveld
og overnatte dær, vi tar med oss kajakkan
og padler inn til breen, e det ok?"
Svaret va at det måtte vi skjønne, ingen problema.
Det einaste kravet va at vi va på plass i Nordkjosbotn når varan kom.
Det skulle vi selvfølgelig.
Pakking av utstyret vårt gikk unna i et hattfokk,
vi e jo vant til å måtte tværrvende planan,
og hvis det skal gå fort må alt være lætt tigjængelig.
Stål speide i skjitværet imot breen.
Vi brukte 4,5 tima til Jøkelfjord.
Da vi kom fræm va det et skikkelig skjitvær med lavt skydække,
rægn og frisk bris rætt inn fjorden.
Skulle vi eller skulle vi ikke?
Vi fant ut ætter et "eldstes råd" at vi skulle.
Vi heiv på oss draktan og pakka kajakkan
for så å pakke oss ned i fjæra.
Båtan blei sætta ut mens sjøen slo over dekk.
Kaldt og surt va det men vi kom oss av gårde.
No angre æ bra på at det ikke va flere som
va med på den turen. Hi hi hi.
Vi va ikke kommet mer enn halv veis da vi hørte og
så skrea som gikk fra breen.
Ikke inn til breen ble vi enig om.
Vi begynte å se oss om ætter en plass å sætte opp lavvoen.
Det e et skrint jordsmonn inne i botn av den fjorden
så det va ikke bare lætt å finne plass til den.
Ætter litt forskning fant vi det vi leita ætter og leiren ble satt.
Med skrea og "tsunami" i tankan ble kajakkan drogge helt til teltet.
Vi heiv over kjelen og mens vi kosa oss med kaffen
blei vi enige om at vi tross ailt e ganske spontan bare vi får tænkt oss om.
Så tænkte vi litt på dæm som ikke va med og så tænkte vi ikke mer på det.
Den jobben dæm har har dæm valgt sjøl-så det så.
Vi sov i 3 tima, da va det på tide å stå opp.
"Må tidlig opp å stjæle ved" som far min brukte å si.
Da hadde det blåst opp og økt med rægnet i det koma stoinda.
På tur ut Jøkelfjord.
Da vi va væll hjæmme hadde vi kjørt 105,5 mil- sovve i 3 tima og padla i to.
Alt det hær på 36 tima.
Sliten men lykkelig.
